Frøisland, som har bosatt seg i det idylliske fiskeværet, var en av dem som reiste lengst for å være med i landets største og mest populære terrengløp.

Det var søsteren som bor på Lillehammer, som meldte henne på. Hun mente det var på tide at Frøisland kom på besøk. 25-åringen takket ja til utfordringen og angret ikke. Selv om hun fikk føle på kroppen at det har sin pris å løpe langt.

21 kilometer i terrenget kan være en kraftanstrengelse. Spesielt når det er vått i terrenget og gjørmete. De nesten 5000 deltakerne måtte over flere myrparti hvor det koster krefter å ta seg frem. Det var på grunn av den lange vinteren i Lillehammer-trakten, bløtere og mer gjørmete enn vanlig i traseen. Oda Irene brukte ikke energi på det. Hun er vant med litt av hvert på den fronten.

Opplevelse å få være med

– Det var en opplevelse å få være med på Birkebeinerløpet. Det var et flott arrangement. Jeg kom i kontakt med mange hyggelige mennesker, og det var god service på matstasjonene. Det var mange som skrøt av opplegget og den gode logistikken. Perfekt løpsvær var det også, sa Frøisland, som nøt den gode stemningen. Hun rakk heldigvis å komme i mål før regnværet kom.

Pent sommervær ble fort til surt vær da regnbygene og de mørke skyene la seg over Lillehammer. Oda Irene er ikke så skvetten på den fronten. Etter at hun forelsket seg i en fisker fra Henningsvær og flyttet til Lofoten, har hun blitt vant med at det er ustabilt på værfronten. Den lokale Birken-debutanten trives med å være i aktivitet. Hun både klatrer og går mye i fjellet.

Trener mest på egen hånd

– Jeg er ikke med i noen løpeklubb eller idrettslag og trener mest på egen hånd. Det blir mye løping i fjellet når det er bart, sier Oda Irene.

Hun er jevnlig å se i området rundt «Matmora» Det er en av hennes favorittsteder. Før start var et av spenningsmomentene hvordan det ville bli å løpe så langt, og hun var i stand til å komme seg inn til en tid på under to timer.

– Jeg hadde ingen spesielle problemer underveis. Det meste gikk som jeg håpte på. Selv om jeg mot slutten merket at jeg hadde løpt to mil. Jeg har mest sans for motbakkeløp og terrengløp i fjellet, sa hun som føler seg privilegert over at hun kan tilbringe mye tid i naturen.

Gamle slagere

Den engasjerte Birken-løperen legger ikke skjul på at hun har planer om å oppsøke flere fjelltopper i Lofot-fjellene i sommer.

– Det er ingen spesielle fjell av interesse, så det blir de gamle gode slagerne som Festvåg, Vågåkallen, Geitgallien, Skottind og Higrav. Og så prøver jeg å finne nye løpestier på ukjente fjell fri for turister, sier hun.

På spørsmål om hun kommer til å stille til start i Birkebeineren igjen, svarer hun kontant:

– Jeg har sansen for den historiske bakgrunnen til Birkebeineren, så jeg blir selvsagt med neste gang, være seg på ski, sykkel eller løp, slår Oda Irene Frøisland fast.